Klimasøksmålet – Hva er bakgrunnen for søksmålet og hvem er partene?

Klimakrisen er nå akutt. Dagens klimapolitikk styrer mot en temperaturstigning på 3-4 grader ved neste århundreskifte.

Klimarisikoutvalget uttalte i NOU 2018 nr. 17 i punkt 3.6.3 at

«Det er høyst usikkert om det vil være mulig for menneskeheten å tilpasse seg slike endringer. Det relevante tiltaket her er kun en virkningsfull klimapolitikk som reduserer sannsynligheten for å havne i en slik fremtid

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-17/id2622043/?q=menneskeheten&ch=3#match_0

I denne situasjonen oppstår spørsmålet: Er det politikken som skal utfordres, eller er det naturens tålegrenser som skal utfordres?

Miljøorganisasjonene Greenpeace Norden og Natur og Ungdom er klare på at det er politikken som må utfordres. Organisasjonene tok i 2016 ut søksmål med staten ved Olje- og Energidepartementet, med krav om at 10 utvinningstillatelser for petroleum utdelt i 23. konsesjonsrunde, kjennes ugyldige. Besteforeldrenes klimaaksjon er med som partshjelper.

Da Oslo tingretts dom ble påanket til Borgarting lagmannsrett, kom også Naturvernforbundet med som partshjelper.

Vår advokat Cathrine Hambro er, sammen med advokat Emanuel Feinberg i Glittertind, prosessfullmektig og har prosedert saken i tingretten, lagmannsretten og Høyesterett (november 2020).

Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) innleverte skriftlig innlegg i saken, jf. tvl §15-8, før Høyesteretts behandling. Innholdet i innlegget er inntatt i NIMs mer omfattende rapport om klima og menneskerettigheter:

https://www.nhri.no/2020/klima-og-menneskerettigheter/

Partenes og partshjelpernes omtale av saken finner du her:

https://www.greenpeace.org/norway/tag/klimasoksmal/

https://nu.no/kategori/saker/klimasoksmal/

https://www.besteforeldreaksjonen.no/category/klimasoksmal-arktis/

https://naturvernforbundet.no/klimasoksmal-mot-staten/category4209.html

https://www.xn--klimasksml-95a8t.no/

Hva er problemet med disse utvinningstillatelsene?

Tillatelsene er utdelt av Regjeringen etter at Parisavtalen i 2016 ble signert av alle verdens land.

Parisavtalen innebærer at alle land er enige om at temperaturstigningen må begrenses til 2°C og at verden skal tilstrebe at temperaturstigningen ikke overstiger 1,5°C. Dette følger av Parisavtalens artikkel 2:

(a) Holding the increase in the global average temperature to well below 2 °C above pre-industrial levels and pursuing efforts to limit the temperature increase to 1.5 °C above pre-industrial levels, recognizing that this would significantly reduce the risks and impacts of climate change.

Parisavtalens offisielle side finner du her:

https://unfccc.int/process/conferences/pastconferences/paris-climate-change-conference-november-2015/paris-agreement

Temperaturmålene betyr at tilgangen på fossil energi er langt større enn karbonbudsjettet for temperaturmålene.

I klartekst: Det finnes langt mer petroleumsressurser i verden enn det som kan brukes.

Cicero senter for klimaforskning har utarbeidet en rapport som gjør dette tydelig:

https://cicero.oslo.no/no/rollen-til-olje-og-gassvirksomhet-i-klimadebatten/olje-og-gass-i-karbonbudsjettet

Tillatelsene ligger i Barentshavet, lenger mot nord og øst enn noen gang før, i områder uten etablert infrastruktur. På grunn av ledetiden på sokkelen, betyr dette at petroleum fra de 10 utvinningstillatelsene tidligst kan gi petroleum fra 2030, trolig senere.

Miljøorganisasjonene argumenterer med at fordi Parisavtalen innebærer at bruk av petroleum i 2030 må være i sterk utfasing, tilsier dette at tillatelsene strider mot Grunnlovens § 112 eller alternativt den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen artikkel 2 (retten til liv) og artikkel 8 (retten til uforstyrret privatliv). Det anføres også at de alminnelige kravene til saksbehandling ikke er oppfylt og at tillatelsene også på det grunnlag er ugyldige.

Om de rettslige problemstillingene i saken: https://wla.no/klimasaken-de-rettslige-sporsmalene/

Fakta i saken er i liten grad bestridt. Uenigheten gjelder om klimafakta har betydning for statens handlefrihet.

Foto: © Edward Beskow / Greenpeace, fra behandlingen i Oslo tingrett
Advokat Cathrine Hambro (Wahl-Larsen advokatfirma), Advokat Emanuel Feinberg (Glittertind advokatfirma)