Koronapandemien medfører ønske og behov for endringer av avtaleforpliktelsene i en rekke avtaleforhold. Dette vil gjelde både for den avtalepart som skal levere varer/tjenester (realdebitor) og den avtalepart som skal betale for varene/tjenestene (pengedebitor).
Realdebitor kan kanskje ikke lenger oppfylle leveranseforpliktelsen siden han ikke får inn de nødvendige råvarene, eller ikke har ansatte til å utføre den nødvendige jobben knyttet til leveransen han har forpliktet seg til å levere.
Pengedebitor har kanskje ikke lenger bruk for varen/tjenesten da han ikke lenger har kunder til å kjøpe varene eller ikke har økonomi til å betale for varene.
Typiske ønsker om endringer kan være kansellering av hele eller deler av leveransen eller avlysninger/flyttinger av leveransen.
Problemstillingene
Problemstillingen for realdebitor er i hvilken grad man som leverandør av varer/tjenester kan kreve seg fri fra sin forpliktelse til å levere realytelsen.
Problemstillingen for pengedebitor er i hvilken grad man som bestiller av varer og tjenester kan avbestille eller kreve endringer i de leveranser som er avtalt.
Felles for begge problemstillingene er hvilken økonomisk konsekvens dette vil få for den avtalepart som krever endring.
Utgangspunktet: Avtaler skal holdes
Det grunnleggende utgangspunkt i norsk rett er at avtaler skal holdes og at den enkelte kontraktspart selv har risikoen for oppfyllelse av egne kontraktsforpliktelser. Dette gjelder også i den spesielle situasjonen vi er i nå med koronautbrudd, restriksjoner og begrensinger knyttet til utbruddet.
Avtalen vil derfor danne grunnlaget for hvilke muligheter en avtalepart har til å fri seg fra sine avtaleforpliktelser.
Relevante avtalebestemmelser vil eksempelvis være bestemmelser om avbestilling og force majeure.
Avbestilling
Dersom avtalen inneholder bestemmelser om avbestilling, må disse som utgangspunkt følges.
Bestemmelse om avbestilling vil kunne regulere pengedebitors mulighet til å fri seg fra sin forpliktelse til å motta varen/tjenesten.
Slike bestemmelser vil ofte regulere avbestillingsfrister og krav om betaling av hele eller deler av vederlaget, avhengig av hvor sent avbestillingen fremmes.
Force majeure
Uavhengig av om avtalen inneholder avbestillingsbestemmelse, kan avtalen inneholde en såkalt force majeure-klausul. En force majeure-klausul regulerer følgene av at det oppstår ekstraordinære hendelser som ikke er under menneskelig kontroll og som det derfor på forhånd er klart at mennesker ikke kan avverge.
Eksempler på tradisjonelle force majeure-hendelser er:
- Krig
- Opprør
- Blokade
- Naturkatastrofer
- Streik
- Lockout
- Importrestriksjoner
- Hyperinflasjon
- Brann, ran og innbrudd
I tillegg til at det må kunne anføres at den aktuelle hendelse som har inntrådt er en hendelse som faller inn under force majeure-bestemmelsen, er det et vilkår at den avtalepart som rammes ikke kunne forutse hendelsen på det tidspunkt avtalen ble inngått, og heller ikke med rimelighet kan unngå eller overvinne hendelsen eller konsekvensen av hendelsen.
En force majeure bestemmelse kan omfatte både realdebitors og pengedebitors mulighet for å påberope seg force majeure, men kan også bare omfatte én av avtalepartene.
Dersom avtalen ikke inneholder en force majeure-klausul, vil bakgrunnsretten (lovfestet og ulovfestet) kunne gi en avtalepart rett til korreksjon av de avtalte forpliktelser. Dette må avklares etter en konkret vurdering, hvor avtaletype og bransje vil være relevante forhold.
I det følgende forutsettes det at avtalen inneholder force majeure-klausul.
Er koronapandemien force majeure?
Det er ikke mulig å gi et generelt svar på om koronapandemien, og de tiltak som iverksettes i forbindelse med pandemien, er å regne som force majeure eller ikke.
Vurderingstema er om den oppståtte situasjonen vil være omfattet av den konkrete force majeure-bestemmelse i den enkelte avtale. Siden det naturlig nok er lite rettspraksis i Norge på lignende tilfeller, er det etter vår vurdering usikkert hvordan (retts)praksis vil utvikle seg, også innenfor ulike bransjer, varer/tjenester og avtaletyper.
Realdebitors mulighet for å påberope force majeure
En realdebitor kan eksempelvis tenkes å påberope seg force majeure på grunn av manglende arbeidskraft grunnet sykdom/karantene, manglende tilgang på underleveranser og forbud mot levering av varer/tjenester.
Dersom det foreligger et rettmessig krav på endring/bortfall av realdebitors kontraktsforpliktelse som følge av force majeure, vil realdebitor ikke ha rett til vederlag for den ikke-leverte varen/tjenesten.
Realdebitor vil likevel kunne slippe et erstatningsansvar knyttet til ikke-leveransen.
Pengedebitors mulighet for å påberope force majeure
På generelt grunnlag vil en pengedebitor ha begrensede muligheter til å kunne påberope seg en force majeure-bestemmelse, forutsatt at realdebitor kan levere som avtalt, og betalingssystemene ikke har sviktet, noe som ikke er tilfelle i Norge per i dag.
Poenget er at realdebitors forpliktelse (betaling av vederlaget) vanskelig kan sies å være forhindret av koronapandemien og følgene av denne. Det at realdebitor ikke har bruk for varen/tjenesten som er avtalt levert, for eksempel siden kundegrunnlaget for videresalg av varene er borte, eller at realdebitor ikke har midler til å betale for varen/tjenesten, vil være pengedebitors egen risiko. Dette kan i ytterste konsekvens bety konkurs for pengedebitor.
En pengedebitor som ikke ønsker/kan oppfylle etter avtalen og som opplever at realdebitor samtidig må påberope force majeure, vil derfor av den grunn kunne fritas for sin pengeforpliktelse etter avtalen. Det vil derfor kunne ha vesentlig økonomisk betydning å avklare hvem et offentlig forbud/restriksjon rettes mot. Dersom et arrangement må avlyses som følge av at arrangør forbys å holde lokalene åpne på grunn av smittefare, er dette noe realdebitor kan tenkes å kunne påberope som force majeure. Dersom arrangør (pengedebitor) ikke kan avholde arrangementet da det samler for mange personer, og forbudet er rettet mot pengedebitor, og realdebitor likevel kan tilby lokalene, er dette noe som pengedebitor som utgangspunkt må ta risikoen for og derfor betale for etter avtalen.
Melding om endring
Den avtalepart som påberoper seg en endring av sine avtaleforpliktelser må melde fra til den annen part så snart som mulig.
Våre råd
Vårt første råd er at gjeldende avtaler gjennomgås med tanke på behov og muligheter for endring i egne avtaleforpliktelser og risiko og muligheter for at avtalemotpart vil kunne kreve endringer.
Vårt andre råd er at avtaleparter går i forhandlinger om smidige kort- og langsiktige løsninger til beste for begge parter, hvor både rettslige og kommersielle forhold vurderes som relevante og vektlegges.
Spørsmål?
Dersom du har spørsmål knyttet til mulighet for endring av kontraktsforpliktelser under koronapandemien eller har spørsmål om andre kontraktsrettslige forhold kan du kontakte advokat Aleksander Ryan.
