Skip to content

Hvem eier grunnvannet under din eiendom?

La oss begynne med det enkle: Har du en stor eiendom, og du har en grunnvannsforekomst som utelukkende ligger under din egen eiendom, så eier du grunnvannet selv. Ofte vil imidlertid grunnvannsforekomsten ligge under flere andre eiendommer i tillegg til din egen. Grunnvannet ligger da i sameie mellom de ulike grunneierne. Men med hvor store eierbrøker?

Vannressursloven § 44 gir her en veldig spesiell og lite kjent regel, som det er vanskelig å finne paralleller til i annen lovgivning. Eierandelene bestemmes ikke av hvor stort areal de ulike eiendommene dekker over grunnvannsforekomsten, men av den totale størrelsen av de ulike eiendommene, uavhengig av hvor stor andel av de ulike eiendommene som ligger over grunnvannsforekomsten.

Her kan man lett tenke seg noen spesielle utslag: En stor eiendom med en liten arealflik som så vidt ligger over en grunnvannsforekomst, vil kunne få en stor eierandel i sameiet, men andre eiendommer som i sin helhet ligger over grunnvannsforekomsten, vil kunne bli avspist med svært små eierandeler.

Så lenge det er nok vann til alle vil dette ikke ha så stor betydning, men det kan lett tenkes tilfeller hvor eierbrøkene i grunnvannsforekomsten har stor betydning, for eksempel når noen av sameierne driver næringsvirksomhet. Det kan være at noen har behov for store mengder vann, eller det kan være at man for eksempel i forbindelse med mineralutvinning har behov for å senke grunnvannet. Andre grunneieres andel i sameiet kan imidlertid kjøpes, og rettighetene til vannet kan tinglyses på de eiendommene man kjøper fra. I noen tilfeller kan man også se for seg at slike sameieandeler kan bli ekspropriert. Uansett er eierskap til vannet altså noe man bør tenke gjennom og planlegge dersom man enten selv har særlige behov, eller hvis noen andre i området har det.

Ta kontakt med advokat Rikard Berg for mer informasjon.