Skip to content

Hvis du ikke har bygget ut: overhold utbyggingsfristene! Hvis du har bygget ut: sjekk om du bør søke om endrede konsesjonsvilkår

Som kjent har NVE lagt ut et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land med 13 områder som mest egnet for ny vindkraftutbygging. De utpekte områdene har et samlet areal på ca. 29.000 km2 og har naturlig nok skapt mye spetakkel, selv om det selvfølgelig ikke er slik at det vil bli bygget vindkraft i hele dette området. Alle vil ha mer ny grønn energi, men særlig større vindparker kan gi store negative virkninger for natur, miljøet og ikke minst naboene.

I etterkant av utleggelsen har det dukket opp et par saker som er interessante også for oss i småkraften:

TrønderEnerg fikk konsesjon for Frøya vindpark i 2013.  Utbyggingen er også avhengig av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.  Dispensasjon ble gitt, men i kommunens vedtak var det satt frist for å sette i gang utbyggingen innen 7. april i år.  Denne fristen var oversittet og kommunestyret i Frøya vedtok å stanse utbyggingen. Etter at fylkesmannen opphevet vedtaket havnet saken i departementet.

Den konkrete saken har ingen betydning for småkraftbransjen, men selve fristproblematikken må man være oppmerksom på. Det er i dag gitt i underkant av 400 småkraftkonsesjoner hvor utbyggingen fortsatt ikke er kommet i gang.  I alle konsesjonene er det satt som vilkår at konsesjonen faller bort dersom arbeidet ikke er satt i gang innen en bestemt frist.  Etter vannressursloven må arbeidet med utbyggingen av vannkraftanlegg påbegynnes innen en frist av ikke over 5 år fra konsesjonen, og arbeidet må fullføres innen en ytterligere frist av ikke over 5 år.

Det er derfor viktig at de som har fått konsesjon, men som fortsatt ikke har påbegynt utbyggingen, f.eks. pga. manglende nettforbindelse, sjekker tidsfristen i konsesjonen slik at den ikke bortfaller fordi fristen er oversittet.  Hvis fristen nærmere seg kan man søke om forlengelse.  Husk å søke om forlengelse i god tid før byggefristen løper ut. Sjekk også om det er andre frister som må overholdes, f.eks. i kommunale tillatelser som i Frøyasaken.

Ved søknad om utsettelse av byggefristen må man være oppmerksom på at vedtak om utsettelse er enkeltvedtak som kan påklages av andre som blir berørt.  Selv om det er forutsatt i lovforarbeidene at det skal praktiseres lempelighet ved søknader om fristutsettelser kan man altså risikere at søknaden blir avslått, særlig hvis vedtaket er påklaget.  Dette kan f.eks. skje hvis det etter at konsesjonen ble gitt dukker opp rødlistearter som tidligere var ukjente.  Det er m.a.o. en viss risiko ved å søke om forlengelse av byggefristen.  Hvor stor denne risikoen er vil avhenge av den konkrete saken.

Vindkraftsaken kan også gjøre det mer aktuelt å søke om endring i gitte småkraftkonsesjoner for å få økt produksjon.

Professor Leif Lia ved NTNU skrev nylig i Dagens Næringsliv at vindmøller er overflødige om vi fornyer vannkraften.  Han mente at opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund helte litt kaldt vann i hodet på Lia et par dager senere, og skrev at potensialet i mulige opprustings- og utvidelsesprosjekter nok ikke er så stort som Lia ville ha det til.

Det er sikkert riktig, men uansett er det slik at svært mange småkraftverk har potensiale for økt produksjon, f.eks. ved utvidelser hvor det tas inn mer vann fra sidevassdrag eller ved økt slukeevne, flytting av inntak eller endrede krav til minstevassføring. Hvert enkelt småkraftverk betyr ikke så mye i den store sammenheng, men alle monner drar.

Konsesjoner gis basert på de opplysninger om faktiske forhold som foreligger ved konsesjonsbehandlingen.  Vi ser av og til at det er satt forholdsvis strenge krav til slukeevne mv. basert på føre-var-prinsippet «for å være på den sikre siden». Etter at det er gitt konsesjon, og kraftverket har vært i drift noen år, vil man imidlertid ha langt bedre grunnlag for å vurdere de faktiske forholdene i vassdraget, og virkningene av kraftverket for vassdraget.  Hvis erfaringene med driften, og nye opplysninger om faktiske forhold som ikke var kjent da konsesjonssøknaden ble behandlet, tilsier at konsesjonsvilkårene er for strenge, kan det være grunnlag for å søke om endring av konsesjonen.  Dette vil ikke være noen omkamp, men en ny søknad basert på nye opplysninger.  Hvis de nye opplysningene tilsier at fordelene ved endrede konsesjonsvilkår er større enn ulempene er det sannsynlig at søknaden vil bli innvilget.

Vassdrags- og energidirektøren uttalte også at NVE vurderer å stramme inn på kravene til utbygging av vindkraft, for å sikre lokal forankring og unngå demonstrasjoner og krangel.  I motsetning til vindmøller ligger småkraftverk gjerne bortgjemt til, og selv om de har innvirkning på vassdraget har de langt mindre ringvirkninger for omgivelsene enn vindparker.  Det bør derfor være et argument både i nye konsesjonssøknader og endringssøknader at man ved småkraft kan oppnå ny grønn energi på vesentlig mer skånsom måte for miljøet og omgivelsene.

Så hjemmeleksen er klar: Sjekk konsesjonen og NVEs konsesjonsnotat. Hvis de faktiske forholdene i vassdraget etter utbyggingen er slik at du mener at det kan være grunnlag for å utnytte vassdraget på en bedre måte for å få økt produksjon kan det være smart å sende søknad om endrede konsesjonsvilkår.

Ta kontakt med Adv. Kraft for ytterligere informasjon eller bistand.