I dom fra Frostating lagmannsrett av 25. februar 2022 (LF-2021-146849) kom lagmannsretten, i liket med tingretten, til at avtalebestemmelser om force majeure og regulatoriske forhold ikke gir grunnlag for kjøper til å kansellere mottak av lakseleveranser fra Norge til Danmark i en gitt periode fra mars 2020. Selger ble tilkjent erstatning for kjøpers urettmessige kansellering.
Det bemerkes at dommen per dato for denne artikkelen ikke er rettskraftig.
Saken gjaldt krav om erstatning fra lakseselger etter påstått kontraktsbrudd fra laksekjøper.
Det norske selskapet Norway Royal Salmon ASA (NRS eller Selger) og det danske selskapet Skagerak Salmon A/S (Skagerak Salmon eller Kjøper) inngikk avtale om levering av ca. 837 tonn fersk laks fra Norge til Danmark i ukene 8 til 52 i 2020.
Kjøper valgte i mars 2020 å påberope seg force majeure og kansellere avtalte leveranser av laks inntil videre grunnet markedssituasjonen knyttet til koronapandemien. Det ble derfor ikke gjennomført levering i denne perioden.
Selger mente at kanselleringen var kontraktsstridig og gikk til sak.
De sentrale vurderingstemaer for lagmannsretten var om Kjøper, som en følge av Covid-19 pandemien, med nedstigning og prisfall i markedet, kunne kansellere den avtalte lakseleveransen med henvisning til kontraktens force majeure-bestemmelse, alternativt avtalebestemmelse om regulatoriske forhold.
Partene var enige om at det ikke forelå betalingshindringer for Skagerak Salmon som grunnlag for kanselleringen.
Lagmannsretten la til grunn en naturlig og objektiv fortolkning av de aktuelle bestemmelsene i kontrakten, da det ikke forelå annen felles forståelse mellom partene.
Hva gjelder force majeure-vurderingen presiserte lagmannsretten at det ikke kan utelukkes at en omfattende pandemi kan utgjøre en force majeure-situasjon. Likevel kom lagmannsretten i denne saken til at Kjøper ikke kunne påberope deg force majeure, blant annet begrunnet i følgende:
– «Lagmannsretten har vektlagt at Skagerak Salmons kontraktsforpliktelse var todelt. Selskapet skulle motta fisken ved sitt anlegg og betale for denne. Pandemien – herunder prisfall i HRC-markedet hvor Skagerak Salmon primært hadde tiltenkt salg av laksen – utgjorde som nevnt ingen hindring for Skagerak Salmons oppfyllelse av sine kontraktsforpliktelser. Det forelå heller ingen betalingshindringer.»
– «At kontrakten er inngått mellom profesjonelle parter og gjelder leveranse av laks over et lengre tidsrom basert på avtalt fastpris. I et slikt kontraktsforhold – fastpriskontrakt – er det kjøperen (Skagerak Salmon) som i utgangspunktet bærer risikoen for prisfall etter kontraktinngåelsen, med mindre det er holdepunkter i kontrakten for noe annet. I vår sak er det ikke slike holdepunkter. Reduserte priser i markedet etter kontraktsinngåelsen er etter lagmannsrettens syn en risiko som må bæres av Skagerak Salmon, ikke av NRS som selger.»
Videre fremhevet lagmannsretten at det i praksis er forskjell på realdebitors og pengedebitors adgang til å påberope seg force majeure som grunnlag for egen oppfyllelseshindring: «Så lenge Skagerak Salmon [som pengedebitor] kan oppfylle sin egen forpliktelse etter kontrakten, vil etterfølgende forhold i behovet for realytelsen, ikke være tilstrekkelig som oppfyllelseshindring.»
Etter en samlet vurdering konkluderte lagmannsretten med at Skagerak Salmon ikke rettmessig kunne kansellere lakseleveransene i den aktuelle perioden med henvisning til force-majeure bestemmelsen i kontrakten.
Dommen synes etter vår vurdering å være overensstemmende med juridisk teori og undertegnedes synspunkter i artikkelen «Har du behov for å endre dine avtaleforpliktelser under koronapandemien?» av 19. mars 2020. I artikkelen skrev vi blant annet følgende om force majeure under pandemien:
«Det er ikke mulig å gi et generelt svar på om koronapandemien, og de tiltak som iverksettes i forbindelse med pandemien, er å regne som force majeure eller ikke.
Vurderingstema er om den oppståtte situasjonen vil være omfattet av den konkrete force majeure-bestemmelse i den enkelte avtale. Siden det naturlig nok er lite rettspraksis i Norge på lignende tilfeller, er det etter vår vurdering usikkert hvordan (retts)praksis vil utvikle seg, også innenfor ulike bransjer, varer/tjenester og avtaletyper.
…
Pengedebitors mulighet for å påberope force majeure
På generelt grunnlag vil en pengedebitor ha begrensede muligheter til å kunne påberope seg en force majeure-bestemmelse, forutsatt at realdebitor kan levere som avtalt, og betalingssystemene ikke har sviktet, noe som ikke er tilfelle i Norge per i dag.
Poenget er at realdebitors forpliktelse (betaling av vederlaget) vanskelig kan sies å være forhindret av koronapandemien og følgene av denne. Det at realdebitor ikke har bruk for varen/tjenesten som er avtalt levert, for eksempel siden kundegrunnlaget for videresalg av varene er borte, eller at realdebitor ikke har midler til å betale for varen/tjenesten, vil være pengedebitors egen risiko. Dette kan i ytterste konsekvens bety konkurs for pengedebitor.»
Spørsmål?
Dersom du har spørsmål knyttet til force majeure-bestemmelser eller har spørsmål om andre kontraktsrettslige forhold kan du kontakte advokat Aleksander Ryan.
