På grunn av koronapandemien er vi inne i svært usikre tider, både med tanke på hvor lenge vi vil måtte befinne oss i denne ekstraordinære samfunnssituasjonen og hvilken betydning det vil få for den enkelte bedrift på kort og lang sikt.
I en slik situasjon er det viktig å være bevisst på hvilke betalingsbetingelser som gjelder for din virksomhet, både mot kunder og mot leverandører. Dersom betalingsbetingelsene knyttet til krav andre har mot din virksomhet ikke i størst mulig grad er søkt harmoniserte med betingelser knyttet til krav virksomheten har mot andre, kan en slik disharmoni i ytterste konsekvens resultere i manglende likviditet, som igjen vil kunne føre til insolvens og konkurs.
All virksomhet er en del av en næringskjede. Uavhengig av hvor din virksomhet befinner seg på næringskjeden vil den kunne bli rammet, enten direkte eller indirekte. Virksomheten kan rammes direkte, eksempelvis ved at ansatte blir sykemeldte eller at man blir tvunget til å redusere/avvikle virksomheten som følge av offentlige påbud. Videre kan virksomheten rammes indirekte, eksempelvis ved at ordre-/kundegrunnlaget reduseres eller at man ikke får kjøpt inn varer og tjenester da produsent- og forhandlerleddet rammes. Dette kan gjelde både varer for videresalg og varer og tjenester relatert til nødvendige drifts- og produksjonsfunksjoner.
Det vil derfor kunne være et avgjørende tiltak å avklare hvilke betalingsbetingelser som tilbys fra leverandører på tjenester/produkter under korona-krisen, samt om egne betalingsbetingelser bør justeres.
Det avtalerettslige utgangspunkt hva gjelder betaling er det såkalte «ytelse mot ytelse»-prinsippet, som legger til grunn at det skal gjennomføres (tilnærmet) samtidighet mellom overgivelse av ytelsen (varen/tjenesten) og betalingen for ytelsen. Dette fordrer at ikke annen betalingsordning er avtalt mellom avtalepartene, typisk i betalingsbetingelser inntatt i generelle vilkår.
Det er nærmest normalen at tjeneste- og vareytende avtalepart (realdebitor) velger å fravike «ytelse mot ytelse»-prinsippet ved å kreve etterskuddsvis betaling fra mottaker av varen/tjenesten (pengedebitor), for eksempel etter faktura med betalingsfrist. I en slik situasjon vil det ikke være mulig for tjenesteytende realdebitor å fremme krav mot pengedebitor om noen form for sikkerhetsrett i tjenester som er ytt og «forbrukt» av pengedebitor. For salg av varer kan det på visse vilkår avtales salgspant.
Følgende tiltak kan være aktuelle for å sikre sitt krav på betaling:
- Kort/kontant betaling etter «ytelse mot ytelse»-prinsippet
- Krav på forskuddsbetaling
- Salgspant
- Andre former for sikkerhetsstillelse
- Konkrete innfordrings- og inkassorutiner
- Kortere forfallstid på fakturaer
- Hyppigere fakturering
- Leveringsstans ved brudd på betalingsbetingelsene
Aktuelle tiltak må enten nedfelles i allerede eksisterende betalingsbetingelser eller i nye betingelser.
Slike tiltak må også veies opp mot kommersielle forhold, så som ordinær bransjepraksis og praksis hos konkurrenter, all tid tiltakene vil kunne virke konkurransevridende mot aktører som ikke gjennomfører lignende tiltak.
Betalingsbetingelse er ofte nedfelt i standardbetingelser gjort til del av avtalen som et vedlegg, kanskje uten at man har gjort seg særlige tanker om innholdet av disse.
Vår anbefaling er at virksomheter, som del av tilpasningen til perioden vi er inne i, setter fokus på aktiv bruk av tiltak knyttet til inn- og utbetalinger i tiden fremover, både med tanke på allerede inngåtte avtaler, men også avtaler som nå skal inngås.
Husk at fortsatt kunde- og ordretilgang ikke har verdi før kundene har betalt for leveransen!
Vi bistår gjerne med en vurdering av gjeldende betalingsbetingelser og de rettslige rammer for implementering av nye tiltak.
