Omdømmetap for Voi etter avsløringer i lagmannsretten

Voi Technology Norway AS (Voi) tapte i lagmannsretten saken mot Alen Jacob og må tilleggsbetale kr 2 millioner som Jacob Alens tidligere selskap Jacob Service AS skulle fått utbetalt i salær for utførte oppdrag.  Voi må også betale fulle sakskostnader til Alen Jacob i både tingretten og lagmannsretten. Beløpet er ikke betydelig i seg selv, men Vois opptreden under hele prosessen er verdt noen kommentarer. Vois unnlatelse av å gi riktige opplysninger i flere år og gi inntrykk av at dets datasystem var uten feil, ble først avdekket at ikke stemte i lagmannsretten.

Bakgrunnen for saken var at Alen Jacobs heleide selskap Jacob Service AS (Jacob Service) var første linje tjenesteleverandør for Voi i Oslo, Trondheim og to svenske byer i 2019 og 2020. Oppgavene besto særlig i å bytte batterier på syklene, hente skadde sykler inn til reparasjon og sette disse ut i byen igjen, samt å flytte syklene til områder der trafikkgrunnlaget for utleie var bedre. Rettssaken i lagmannsretten gjaldt bare for Oslo.

Markedet for elsykkel utleie tok helt av våren 2020. Arbeidsoppgavene til Jacob Service økte tilsvarende. Alle oppgaver som ble utført av Jacob Service ble elektronisk registrert i et avansert datasystem Voi hadde og som Jacob Service benyttet. Jacob Service fikk hver 14. dag en oppstilling, kalt Payment Report, over hvor mye han skulle fakturere Voi.  Da saken stod for lagmannsretten, og bevisene pekte i en retning, måtte Voi kaste kortene og innrømme at de forløpende hadde foretatt reduksjoner i dette faktagrunnlaget (såkalte «slettinger»). Voi anførte at de 12 107 slettingene var blitt gjort fordi tjenestene var blitt utført feil fra Jacob Services side. Denne ad hoc-forklaringen var ikke holdbar. Problemet er at Voi foretok slettingene i hemmelighet uten å informere Jacob Service. Ved noen enkelte tilfeller klagde Voi på utførelser, og disse ble da håndtert av Jacob Service, men generelt var Voi meget fornøyd med de utførte tjenestene og Jacob Service ante intet om at Voi foretok slettinger. Voi har ikke reklamert noen gang på de 12 107 utførte tjenestene som ble slettet Voi foretok bare reduksjoner i faktagrunnlaget, uten engang å redegjøre for at det var gjort reduksjoner. Voi ga dermed villedende opplysninger i Payment Reports. Siden Jacob Service måtte forholde seg til tallene i Payment Reports, medførte dette at det ble fakturert for lite og at Jacob Service ikke fikk avtalemessig betaling.

Jacob Service måtte stole på Vois datasystem, men ved tilfeldige registreringer av utførte oppdrag, oppdaget Jacob Service i desember 2020 at datasystemet ikke hadde registrert alle utførte tjenester, og at utførte tjenester som var registrert likevel ikke fremgikk av payment Reports. Voi avviste et hvert krav og viste til at datasystemet viste de riktige opplysninger, og at Jacob Service måtte bevise hver enkelt konkrete tjeneste de mente de ikke hadde fått betalt for. Voi sa opp tjenesteavtalen med virkning fra 1. januar 2021.

Gjennomgående betalte Voi fakturaene lang tid etter forfall. Samlet ble likviditetsutfordringene midt under Covid-perioden så store at det senere på våren 2021 måtte begjæres oppbud i Jacob Service. Bostyrer i konkursboet overdro kravene mot Voi til Alen Jacob, som derved hadde anledning til å ta ut søksmål mot Voi.

Det mest alvorlige i denne saken er hvordan det gjennom rettsprosessen er avdekket av Voi stadig har gitt feil faktum til sin tidligere samarbeidspartner Jacob Service for å berike seg selv i strid med tjenesteavtalene, og at Voi deretter holdt på sin uriktige fremstilling i tingretten.

Voi holdt også tilbake informasjon om andre viktige forhold i samarbeidet. Våren 2020 satt Voi i sirkulasjon batterier med nesten dobbelt kapasitet av det som var avtalt. Dette medførte større belastning på ladestystemet enn det var dimensjonert for, som stadig brøt sammen, at sjåførene til Jacob Service kjørte rundt i gatene med eksplosjonsfarlig materiale i strid med forskrifter, og at Jacob Service derved fikk færre oppdrag og mindre inntekter.

Voi nektet først for at det var satt inn slike store batterier , Da Jacob Service  beviste at slike batterier eksisterte aksepterte Voi at det muligens var kommet ca 50 slike batterier i Oslo. Først etter at stevning var tatt ut, med ytterligere bevis aksepterte Voi at antall kontaktstridige batterier kanskje kunne være 400. Da Alen jacob fremprovoserte fullstendige tolldeklarasjoner for batteriene, aksepterte Voi i et omforent antall på 510 batterier i et planleggingsmøte med tingretten.

Voi har i hele kontraktsperioden anført at datasystemet var helt pålitelige og at Jacob Service måtte stole på at de betalingsgrunnlagene, Payment Reports, som Voi oversendte var 100% troverdige. Dette gjorde Voi også gjeldende overfor tingretten.  I tilsvaret til tingretten skrev Voi blant annet:

«Det sentrale i denne forbindelse var at dataene som ble lagret i Vois hoved database var korrekt og Voi formidlet til Jacob Service at det var de korrekte dataene i hoveddatabasen som ble benyttet ved utarbeidelse av Payment Report.»

Alen Jacob gjorde på sin side gjeldende overfor tingretten at datasystemet måtte ha tekniske problemer og at datagrunnlaget måtte ha blitt manipulert.. Tingretten stolte på at de opplysninger om datasystemet som Voi ga var korrekte. Dette er klart uttrykt i tingrettens dom, jf følgende på side 5 i dommen:

«I Voi sitt datasystem ble tjenestene registrert elektronisk i forbindelse med tjenesteutøvelsen. Systemet var slik at Jacob Service måtte benytte en applikasjon for å kunne utføre tjenesten, og den besørget samtidig for at tjenesteutøvelsen ble registrert. Riktignok var det noen ganger nedetid i systemet til Voi. Konsekvensen av dette var likevel ikke at utførte oppgaver ikke ble registrert, men at oppgaver ikke kunne utføres fordi tjenesteutøver var avhengig av applikasjonen og datasystemet for å kunne utføre oppgaven. I bevisvurderingen vektlegger retten at det er større grunn til å anta at det er feilkilder ved manuelle menneskelige registreringer, enn automatiske elektroniske registreringer.»

Alen Jacobs krav førte derved ikke frem, med unntak av et mindre krav knyttet til mislighold av batterier, jf ovenfor, og han ble dømt til måtte betale Vois sakskostnader.

I ankeerklæringen og senere prosesskriv til Borgarting viste Alen Jacob at Vois fremstilling ikke kunne være korrekt. Alen Jacob fremprovoserte igjen korrekte oppstillinger i og dokumentasjon om databasen, kalt «rådataen», fra Voi. Etter felles planleggingsmøte med lagmannsretten kom Voi i etterfølgende prosesskriv med opplysninger som viste at Voi hadde foretatt avvisning og sletting av 12 107 registrerte tjenester, men nå med den ad hoc-forklaringen at disse var utført feil.  I prosesskrivet fremkom det også at Voi hadde utført ytterligere ca 23 000 manuelle endringer. Dette var helt nytt for Alen Jacob. Voi erkjente at selskapet hadde foretatt et betydelig antall manuelle endringer, i strid med hva som var bærebjelken i Vois argumentasjon i tingretten. Voi kom altså med en erkjennelse som viste at selskapet de facto hadde villedet tingretten om helt sentralt faktum.

Det er Vois hovedkontor i Stockholm som har styrt denne rettsprosessen i hovedsak gjennom sin internadvokat, som også var partsrepresentant i både tingretten og lagmannsretten. Vois leder for Norden vitnet i tingretten og bekreftet at datasystemet til Voi ikke ga grunnlag for manuelle endringer og at Payment Reports ikke kunne manipuleres. Dette var ikke sant. Hun var også meldt inn som vitne for lagmannsretten, men Voi frafalt henne dagen før ankeforhandlingen.

Vois opptreden overfor Jacob Service / Alen Jacob har vært bevisst for å berike seg mer enn selskapet kontraktsrettslig var berettiget til. Vois strategi om disse spørsmålene har vært å fornekte og kreve at Jacob Service dokumenterer feil ved Vois system og manipulering av Payment Reports, for først å komme med mindre innrømmelser etter at Jacob Service kunne å bevise feil og manipulering, og deretter å akseptere mer etter at provokasjoner var fremsatt. Voi har ikke av eget tiltak gitt opplysninger om de sentrale temaer i saken, i strid med fremleggelsesplikten – den såkalte edisjonsplikten – i tvisteloven.

Lagmannsrettens dom av 16. februar 2024 ble omtalt i Dagens Næringsliv 26. februar 2024. Her prøver Vois informasjonsmedarbeider å rette opp det uheldige inntrykket av Voi som dommen har skapt. Han sier blant annet:

«..alle endringer i systemet er blitt dokumentert, både i forkant og under rettsaken»

«..vi har absolutt ikke gitt feilaktige opplysninger, ei heller tilbakeholdt noe. Begge rettsinstanser har også fått informasjon som er etterspurt etterhvert som saken har utviklet  seg.»

«Det er ikke hold i påstanden om at Voi gir leverandørene ufullstendige opplysninger. Vi er en datadrevet bransje og informasjonsflyten med leverandørene våre er i all hovedsak data som deles minutt for minutt,…»

Vel. Disse uttalelser er «tilbake til start» i Vois argumentasjon og i overensstemmelse med anførslene som tingretten trodde på, men fullstendig i strid med hva som fremkom under bevisføringen i lagmannsretten og til dels i strid med Vois egne erkjennelser i lagmannsretten.

Er Vois opptreden overfor Jacob Service og senere Alen Jacob et engangstilfelle? Sannsynligvis ikke. At hele prosessen er styrt fra hovedkontoret i Stockholm, kan tyde på at opptredenen ikke er tilfeldig. Alen Jacob har varslet krav mot Voi også for virksomheten i de svenske byene hvor Vois opptreden om mulig er enda mer kritikkverdig.

Lagmannsrettens dom er ennå ikke rettskraftig.

Alen Jacob ble i tingretten og lagmannsretten bistått av Wahl-Larsen Advokatfirma v/advokat Sigurd Knudtzon.

Denne artikkelen ble skrevet 28.02.2024.

Kontakt oss

Vennligst skriv inn ditt navn.
Vennligst skriv inn en melding.