Erstatning etter naturkatastrofer

Alle og enhver kan være uheldig en aller annen gang i løpet av livet og bli rammet av en naturkatastrofe. Det vi gjerne ikke tenker på i forkant er at selve hendelsens slutt kan være begynnelsen på andre typer prøvelser, for eksempel rettslige oppgjør mot ulike motparter i forbindelse med erstatningskrav. Typiske motparter kan være forsikringsselskap, Statens vegvesen, eller en kommune.

Et grovskille går mellom de naturkatastrofene som er forårsaket av naturkrefter alene, og de som er helt eller delvis forårsaket av menneskelig aktivitet.

Blir man rammet av en naturkatastrofe som utelukkende er forårsaket av naturkrefter, blir situasjonen at man ikke har noen skadevolder å kreve noe fra, og man er da avhengig av å kreve erstatning fra forsikringsselskapene, dersom man har relevante forsikringer.

I visse tilfeller kan man riktignok søke om erstatning fra Statens naturskadefond, men utgangspunktet er at hver enkelt må sørge for å ha det man trenger av forsikringer for å sikre seg mot en naturkatastrofe.

I andre tilfeller skjer naturkatastrofer på grunn av menneskelig aktivitet. Et eksempel på dette kan være kvikkleireskredet i Kattmarka i Namsos i 2009. Her ble skredet utløst av sprengningsarbeid som ble utført av Statens vegvesen, og vegvesenet ble idømt erstatningsansvar. Et annet sannsynlig eksempel er kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020.

I tilfellene der noen kan klandres for at naturkatastrofen har skjedd, vil i utgangspunktet alle som har lidt et økonomisk tap kunne kreve sitt økonomiske tap dekket av skadevolderen. Har man mulighet til å kreve erstatning både fra en skadevolder og et forsikringsselskap, kan man vanligvis velge hvem man vil kreve pengene fra.

Har man fått personskade kan man kreve erstatning for lidt økonomisk tap, fremtidig tap, menerstatning, og kanskje også oppreisning for tort og svie. Har noen gått bort kan de etterlatte kreve erstatning for tap av forsørger.

Har det skjedd materiell skade kan man kreve erstatning for skaden, eller for verditap på eiendommen. Har man for eksempel et hus som har fått redusert markedsverdi på grunn av en naturkatastrofe, kan man kreve erstatning for verditapet. Sagt på en annen måte; et verditap på fast eiendom er et økonomisk tap som kan være erstatningsrettslig vernet.

Et eksempel er avfallsdeponisaken i Lillestrøm kommune. Kommunen hadde her godkjent bygging av boliger nær, og – viste det seg – delvis over et tidligere avfallsanlegg. Dette resulterte i luktproblemer og brannfarlige gasser. Selv om kommunen gjennomførte tiltak slik at boligene ble fullt ut beboelige, hadde problemene likevel ført til at boligene hadde mistet halvparten av sin verdi i boligmarkedet. Boligeierne fikk medhold både i tingretten og lagmannsretten i sine krav om erstatning for halvparten av den opprinnelige eiendomsverdien.

For mer informasjon kontakt advokat Rikard Berg.

Kontakt oss

Vennligst skriv inn ditt navn.
Vennligst skriv inn en melding.