At familie og venner eier hytte sammen, kan være praktisk og hyggelig, men ikke ideelt dersom det oppstår uenighet om tiltak av noe økonomisk omfang. Situasjoner kan også oppstå når hytta går i arv eller hytta bytter eier, og nye sameier oppstår. Ikke alle blir nødvendigvis enige om fornuftig bruk eller utgiftsfordeling.
Forholdet reguleres av sameieloven.
Loven oppstiller en rekke rettigheter og plikter. I sameieloven § 8 heter bl.a. at «ein sameigar skal fara fint med sameiegetingen» og at «kvar sameigar har krav på at tingen vert halden forsvarleg ved like.». Men loven sier intet om hvordan bruken skal fordeles.
Heller intet om den enkelte sameiers vedlikeholdsplikt eller hvordan utgiftene skal fordeles.
Sameieloven § 3 gir hver sameier samme rett å råde over eiendommen både faktisk og juridisk, dog slik at bruken ikke blir «uturvande eller urimeleg». Bruken må verken være unødvendig eller urimelig belastende for de øvrige sameiere. Tvistene oppstår når sameiere unnlater å opprette skriftlig avtale som regulerer den enkeltes forpliktelser.
Utarbeid avtale så tidlig som mulig. Gjør grundige undersøkelser av hva driften av hytta egentlig koster. Både faste avgifter (forsikring, strøm, renovasjon, eiendomsskatt, brøyting, veg og skiløype, vedlevering, serviceavgift), og vedlikehold og oppgradering, herunder hvor grensen går.
Skal kostnadene deles likt eller etter brøk?
Sameieloven § 9 gir veiledning, men sameieloven er fravikelig. Sameierne kan derfor avtale seg bort fra lovens normalordninger.
Avtal dugnad, vedlikeholdsfond, hvordan bruken skal fordeles hvert år, om hytta kan leies ut, herunder hvordan og om utleiefirmaer skal brukes.
Vær tydelig og eksplisitt.
Reguler rettigheter ved videresalg, om forkjøpsrett og om eierandelen kan pantsettes.
Ta kontakt med advokat Thor Henning Pedersen for mer informasjon og bistand.
Advokat Pedersen er samarbeidsadvokat for Huseiernes Landsforbund.
