Stortinget vedtok den nye arveloven 28. februar 2020 med ikrafttredelse 01. januar 2021. Noen viktige endringer kan gjøre det aktuelt å foreta arverettslige grep nå.
PLIKTDEL
Pliktdelsarvens tak øker og blir G-regulert
- Pliktdelsarven er den delen av arven (2/3) som arvelater ikke kan råde fritt over. Fra 1. januar 2021 heves taket på pliktdelsarven til 15 G (folketrygdens grunnbeløp), som per i dag er kr. 101 351,-. Pliktdelsarven vil derfor ved ikrafttredelsen være kr. 1 520 265,-. Grunnbeløpet økes hvert år per 1. mai.
- Den særlige beløpsgrensen i gjeldende lov på kr. 200 000,- for andre livsarvinger fjernes.
Gamle testamenter må endres
- Pliktdelsbeløpet (maksbeløpet på én million, som altså endres), vil i følge overgangsregler medføre at man får en frist på ett år etter ikrafttredelse til nødvendig endring. I denne perioden vil gamle testamenter fortsatt være gyldig, men man er nødt til å endre det for at det skal være gyldig etter overgangsperioden på ett år. (Testamentet blir tolket som 15 G). De øvrig bestemmelsene i testamentet består gyldige.
SAMBOERE
- Samboere som har, venter eller har hatt felles barn, vil etter den nye loven arve 4 G. Arvelater kan med testament øke eller begrense arven (arveloddet).
- NB! Skriv testament (og samboerkontrakt) dersom dere ikke har felles barn.
Som i dag vil samboere få lov til å sitte i uskiftet bo kun når samboerne har felles barn. Og det er bare samboernes felles bolig og innbo – samt fritidseiendom og bil man kan sitte i uskifter med.
EKTEFELLER
- Ingen endring der arvelater etterlater seg både livsarving og en ekstefelle.
- Regjeringen dropper å øke ektefellens arv fra dagens en fjerdedel til en halvpart.
USKIFTE – GAVER
- Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom i uskifte oppheves.
- Gaver og gavesalg skal måles mot om det står i misforhold til formuen. Tidligere rettspraksis har lagt terskelen på ca. 15-20 %; det antas at mindre verdier vil være i faresonen.
- Krav om omstøtelse må være reist med søksmål innen ett år fra kunnskap om gaven (som tidligere).
AVKORTING (Viktig endring)
- Avkorting skal kun skje når gavegiveren har satt dette som en betingelse for ytelsen. (I motsetning til nå om at gavegiverens taushet medfører at avkorting ikke kan kreves). Betingelsen bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.
- NB! Overgangsregelen:
Dersom arvelater tidligere har gitt en livsarving en gave eller i ettertid ønsker avkorting i arven, må det bestemmes senest 31. desember 2020 (før nyttår), ellers blir muligheten avskåret.
TESTAMENT
I forhold til pliktdelsarven – gode løsninger
- I motsetning til før, skal man kunne testamentere bort bestemte eiendeler i strid pliktdelsarven , dvs. også om slike eiendeler er verd mer enn arvingens del av arven. En arving kan få rett til en hytte, selv om hytta overstiger det arvingen egentlig skal ha, men det forutsetter at arvingen må betale det overskytende til dødsboet.
Gyldighet – formkrav
- Det er ikke lenger nødvendig å ha vitner til stede samtidig ved testators signering. Det er tilstrekkelig at testator vedkjenner seg sin underskrift for vitnene når de hver for seg er til stede.
AVKALL og AVSLAG PÅ ARV
- Begrepet «avslag» forsvinner.
- Heretter er alt avkall uansett om det er på fremtidig eller falt arv.
Ta kontakt med advokat Thor Henning Pedersen for mer informasjon.
Advokat Pedersen er samarbeidsadvokat for Huseiernes Landsforbund.
