Stortinget har vedtatt ny arvelov som trer i kraft 1. juli 2020. Departementet har gått gjennom den någjeldende loven, og blant annet forenklet språket og redigert lovteksten slik at det skal bli lettere å finne frem.
I tillegg blir det noen endringer, for eksempel når det gjelder adgangen til å selge fast eiendom mens man sitter i uskifte, formkrav for testament, og virkningene av delvis tilbakekall av testament.
En annen veldig konkret og merkbar endring i loven er økning i pliktdelsarven. Pliktdelsarven er som kjent den delen av arven som vi ikke kan bestemme fritt over ved testament, men som skal gå til etterkommerne.
Når den nye loven trer i kraft vil pliktdelsarven øke fra minimum én million kroner per livsarving til minimum 15G for hver linje. Det blir ikke lenger egne grenser for barnebarn. For mange vil økningen innebære at en enda større del av arvemidlene blir bundet opp, og at friheten til å bestemme over egne midler blir liten.
Skal du beholde rett til å bestemme selv over egne midler i større grad enn arveloven legger opp til, må du ta affære mens du ennå er i live, for eksempel ved gave/gavesalg, eller på andre måter. I så fall kommer imidlertid reglene om livs- og dødsdisposisjoner inn i bildet, og kan gjøre gaven/gavesalget ugyldig. Her kan det være lett å gå seg vill, og den nye loven bidrar ikke til forenkling i så måte.
Ta kontakt med advokat Rikard Berg for mer informasjon.
