Formkravene til fremtidsfullmakt, testament og dokumenter for tinglysning har til dels identiske formkrav, men har også noen forskjeller som det er viktig å være oppmerksom på.
Viktigheten av formkravene er oppfylt
Formkravene til de ulike dokumentene har noen obligatoriske krav til utforming og innhold som til dels er like og til dels er ulike. Brudd på formkravene vil vanligvis innebære at dokumentet ikke er gyldig, dvs. at det som er angitt i dokumentet ikke får virkning.
I tillegg har reglene om fremtidsfullmakter og testamenter noen anbefalinger som ikke innebærer ugyldighet av dokumentet hvis de ikke oppfylles, men som øker kvaliteten på dokumentet.
Fremtidsfullmakter og testamenter
Begge dokumenttyper har krav om at to vitner, som er habile, bekrefter utstederens underskrift enten ved å være til stede når utstederen underskriver eller ved at utstederen bekrefter sin underskrift overfor vitnene.
For fremtidsfullmakter er det et vilkår at vitnene er til stede samtidig sammen med utstederen – slik det også før var for testamenter før ny arvelov trådte i krav 1. januar 2021. Den nye arveloven opphevet imidlertid formkravet om at vitnene måtte være til stede samtidig slik at utsteder kan bekrefte sin underskrift separat overfor hvert av de to vitnene.
Vitner for skjøter og pantedokumenter
Tinglysingsloven § 17 krever at papirbaserte skjøter og pantedokumenter som ikke er utstedt av offentlig myndighet skal ha to vitner som bekrefter at utstederen er over 18 år og at utsteder har vedkjent seg sin underskrift. Tinglysningsforskriften åpner for at det kun behøver å være ett vitne når vitnet innehar spesiell stilling, herunder advokat eller advokatfullmektig.
